Hei! I dette blogginnlegget skal jeg foreta meg en kort analyse av DNBs reklame med George Clooney, som forøvrig vant Gullfisken 2011. Denne reklamen er ikke hverdagskost av hva norsk reklame angår. Det er sjelden at man ser verdenskjente Hollywood-kjendiser i norske reklamer, dette gjør denne reklamen ekstra unik.
Et av de viktigste formålene med en reklame er å etterlate et inntrykk hos seeren, noe man definitivt kan si at den gjør. Man blir nesten tatt med like stor overraskelse som kvinnen i reklamen når man finner ut at George Clooney befinner seg i reklamen.
På denne måten kan man si at Clooney er det viktigste virkemiddelet i reklamen, fordi han alene sørger for at reklamen brenner seg inn i hukommelsen. Det som allikevel kan være tvilsomt med reklamen er at man ikke nødvendigvis husker hva reklamen var for. Det er ikke så alt for tydelig, med unntak av DNBs logo helt i begynnelsen og i slutten.
Personlig synes jeg at denne reklamen ikke er så veldig bra sett på oppsettet, men det at George Clooney er med i den gjør i seg selv reklamen god. Allikevel synes jeg at reklamen ikke nødvendigvis burde ha vunnet Gullfisken, med tanke på at det da blir en konkurranse om hvem som har mest penger til å produsere reklamene, i stedet for at det skal gå på kvalitet og kreativitet.
tirsdag 15. mai 2012
Gå. Eller kunsten å leve vilt og poetisk av Tomas Espeland
Hei, i dette blogginnlegget skal jeg kort presentere boken Gå. Eller kunsten å leve vilt og poetisk av forfatteren Tomas Espedal. Tomas Espedal oppfattes av mange som en eksentrisk person, han er opptatt av å være en forfatter som ikke føyer seg inn i mengden. Senest i 2011 avslo han Riksmålsprisen fordi han ikke ville stå på samme liste som de andre forfatterne som hadde vunnet denne prisen.
Boken utspinner seg fra Norge gjennom Frankrike, til Hellas og forbi Tyrkia. Dette er en bok om gå-opplevelsene til forfatteren selv, Tomas Espeland, og refleksjonene han former seg ut ifra disse. Boken er et gjennomgående forsøk på å lære seg kunsten å gå, i arbeidet fremover mot dette målet trekker Espeland inn sitater fra flere kjente filosofer som diskuterer kunsten å gå. Boken er bygget opp i en kronologisk rekkefølge, med unntak av et par tilbakeblikk og noen lange digresjoner.
Personlig synes jeg at denne boken er god på flere plan, blant annet på det essayistiske/filosofiske, det dikterske og det selvbiografiske. For denne boken er nettopp så og si det, en essayistisk selvbiografi, en filosofisk avhandling nesten. Skildringene og refleksjonene man finner i denne boken er fengende, og det er i veldig stor grad med på å forsterke temaet, oppbrudd og opprør mot det etablerte. Som det allerede er avbildet tidligere i boken har Espeland problemer med å etablere seg, han klarer ikke å bo. Ved å gå, går Tomas alltid mot noe nytt, og de små møtene på veien er alltid høydepunkter i Espelands liv, en etablert tilværelse uten innslag av noe annet enn ensformighet er ikke nok for Espelands rastløse sjel. Dette er også noe jeg tror flere kan relatere seg til, apatien over et kjedelig og etablert liv.
Boken utspinner seg fra Norge gjennom Frankrike, til Hellas og forbi Tyrkia. Dette er en bok om gå-opplevelsene til forfatteren selv, Tomas Espeland, og refleksjonene han former seg ut ifra disse. Boken er et gjennomgående forsøk på å lære seg kunsten å gå, i arbeidet fremover mot dette målet trekker Espeland inn sitater fra flere kjente filosofer som diskuterer kunsten å gå. Boken er bygget opp i en kronologisk rekkefølge, med unntak av et par tilbakeblikk og noen lange digresjoner.
Personlig synes jeg at denne boken er god på flere plan, blant annet på det essayistiske/filosofiske, det dikterske og det selvbiografiske. For denne boken er nettopp så og si det, en essayistisk selvbiografi, en filosofisk avhandling nesten. Skildringene og refleksjonene man finner i denne boken er fengende, og det er i veldig stor grad med på å forsterke temaet, oppbrudd og opprør mot det etablerte. Som det allerede er avbildet tidligere i boken har Espeland problemer med å etablere seg, han klarer ikke å bo. Ved å gå, går Tomas alltid mot noe nytt, og de små møtene på veien er alltid høydepunkter i Espelands liv, en etablert tilværelse uten innslag av noe annet enn ensformighet er ikke nok for Espelands rastløse sjel. Dette er også noe jeg tror flere kan relatere seg til, apatien over et kjedelig og etablert liv.
tirsdag 10. januar 2012
Oljefunn i Barentshavet
Klassa vår fekk i oppgåve å finne ein interessant artikkel på framtida.no, som vi skulle skrive om på nynorsk. Eg har valt å skrive om artikkelen om det store oljefunnet i Barentshavet (http://framtida.no/articles/stort-oljefunn-i-barentshavet).
Kort summert handlar artikkelen om Statoil som har gjort eit stort oljefunn i Barentshavet. Førebelse berekningar viser at det vil vere mogleg å utvinne 400-600 millionar fat med olje. Oljefeltet er lokalisert i Barentshavet, nærmare bestemt på Havis-feltet, 7 kilometer sørøst for eit anna stort oljefunn ved namn "Skrugard"-feltet.
Personleg synes eg at det er negativt med alt fokuset på nye oljefelt, fordi det distraherer oss ifrå å konsentrere oss om dei verkelege problema, nemleg det å vidareutvikle grøne teknologiar for å sikre ein framtid utan energimangel og forureining av klimaet.
Snakkast neste gong!
onsdag 4. januar 2012
Kommentar til innlegget "Bloggarfeil" av Kamilla Systaddal
Dette innlegget skriver jeg som en kommentar til innlegget "Bloggarfeil" av Kamilla Systaddal fra bloggen http://www.kammi.blogg.no.
Jeg kan på mange måter si meg både uenig og enig i det Kamilla Systaddal hevder er klassiske "bloggfeller". Det å kommentare sin egen blogg synes jeg selv er tragisk, dobbeltmoral er også ganske utiltrekkende, men når det kommer til resten av tingene, som i stor grad påvirkes av hva bloggeren ønsker å formidle, og hvordan hans eller hennes personlighet er, synes jeg det er urettferdig å stemple bloggen som dårlig ut ifra visse kriterier. Derfor synes jeg også det blir feil å sette spesielle rammer for hvordan en god blogg skal være, bloggsjangeren skal jo tross alt være åpen nok til at alle skal kunne formidle sitt budskap på sin egne unike måte.
For å oppsummere mener jeg at det er nødvendig med en viss standard for å tiltrekke målgruppen, samtidig som jeg ikke synes det er legitimt å si at blogger kun er gode dersom de møter mine krav og ønsker.
Vi snakkes til neste gang!
Jeg kan på mange måter si meg både uenig og enig i det Kamilla Systaddal hevder er klassiske "bloggfeller". Det å kommentare sin egen blogg synes jeg selv er tragisk, dobbeltmoral er også ganske utiltrekkende, men når det kommer til resten av tingene, som i stor grad påvirkes av hva bloggeren ønsker å formidle, og hvordan hans eller hennes personlighet er, synes jeg det er urettferdig å stemple bloggen som dårlig ut ifra visse kriterier. Derfor synes jeg også det blir feil å sette spesielle rammer for hvordan en god blogg skal være, bloggsjangeren skal jo tross alt være åpen nok til at alle skal kunne formidle sitt budskap på sin egne unike måte.
For å oppsummere mener jeg at det er nødvendig med en viss standard for å tiltrekke målgruppen, samtidig som jeg ikke synes det er legitimt å si at blogger kun er gode dersom de møter mine krav og ønsker.
Vi snakkes til neste gang!
Abonner på:
Innlegg (Atom)